Hva samler du på?

mummisamling

Jeg er en samler. Og jeg har ikke én samling, jeg har mange. Vi snakker på grensen til compulsive hoarding. Bare nesten, da.

En liten (og særdeles ufullstendig) liste over ting jeg samler på:

  • vesker
  • bambier i porselen
  • mummikopper
  • figgjoporselen, Elvira og Sissel
  • marimekkoporselen
  • marmorlysestaker
  • neglelakker
  • julekrybber
  • påskeegg
  • esker fra dyre kjøp
  • porselensfugler
  • musesko

Alle samler på noe. Bare innrømm det! Ikke fornærm meg med å si at «Jeg samler på gode minner!» eller «Jeg samler på de gode opplevelsene!». Jeg snakker ikke om livets immatrielle kvaliteter, men om ren materialisme. Alle har en samling med tre eller flere objekter av samme type/form/sjanger som ikke bare fyller praktiske behov, men som du har anskaffet eller beholder kun fordi samlerinstinktet ditt ikke vil gi slipp på fangsten. «Ooooh, den fargen mangler jeg!» «Jeg har alltid elsket stripemønster» Kjenner du deg igjen? I så fall: følg med!

Jeg begynte å samle på mummikopper for å fylle et praktisk behov. Men etterhvert som samlingen vokste i omfang vokste også min egen engstelse for hvilken reaksjon jeg ville få om noen skulle finne på å knuse en av koppene som ikke er til salgs lenger. Mummikonsernet har nemlig viklet oss stakkars samlere inn i et slags pyramidespill med sesongkopper, jubileumskopper og andre «limited edition»-varianter (Se skremmende oversikt her.) . I tillegg fornyes standardsortimentet med jevne mellomrom, og dermed slutter Arabia å produsere de gamle modellene i det øyeblikk nye varianter er til salgs i butikkene.

Hva om en av ungene mista julekoppen fra 2007 i gulvet? Ville jeg klare å si (med et smil) at «Det går bra, vennen. Det var bare et uhell.» Eller ville jeg (mer sannsynlig) kjempe mot tårene mens jeg plukket opp bitene av min knuste Mummidrøm? Løsningen har blitt å bare bruke de koppene som med vanlige betalingsmidler kan skaffes tilbake om uhellet skulle skje (og det har skjedd, flere ganger). De andre (nærmest) uerstattelige koppene står i et eget koppemausoleum på kjøkkenet slik at jeg kan se på dem hver dag.

Mye av samlingen min handler om porselen. Bambier, fugler, figgjo, mummi og marimekko har jeg i pinlige mengder i hyller og skap. Jeg kan sannsynligvis dekke til et middels bryllup med alle mine kopper, fat, asjetter, skåler og mugger. For ikke å snakke om alle sesongspesifikke samlinger jeg har! Jeg samler på julekrybber, påskeegg og juletrepynt. Og hva mer? Trenger jeg 40 neglelakker? Nei. Fortsetter jeg å kjøpe dem? Ja. Er en samling først etablert er det nesten lettere å fylle på samlingen enn å la være.

bambired

Jeg pleier å spørre folk om hva de samler på, men de færreste som vil innrømme at de samler på noe. «Neeeei, jeg samler ikke på noe.» Særlig. Etter at jeg selv har utlevert et par av mine pinlige samlinger kommer folk gjerne på gli. Det morsomme er at det er ofte veldig vanskelig å gjette hva folk samler på. Noen samler på fiskefluer, ski eller pene handleposer. Andre på syltetøyglass, HAY-puter eller sykler. Jeg har en kompis som betrodde meg at han samlet på flotte konfektesker, jeg har ei venninne som samler på julenisser og Disney-bøker, og en kollega innrømte en gang at det ikke bare var praktiske behov som stod bak det faktum at han hadde hundre «morsomme» tshirts i klesskapet.

Og når det kommer til det en har i klesskapet er det ikke alltid like lett å skille en samling fra det som dekker faktiske behov. Men jeg samler definitivt på musesko og vesker. Ingen trenger tre par musesko, og jeg hadde sannsynligvis klart meg med én eller to vesker. Jeg har litt flere enn det.

Og hvorfor samler vi? Og når tar samlingen overhånd? «Less is more» er liksom idealet vi skal strekke oss etter, og tingene skal ikke eie oss. Nuvel. Er mulig jeg lar meg eie av nesten 60 mummikopper. Mulig mine porselensfugler hvisker etter nye familemedlemmer hver gang jeg spotter en enslig porselensfugl på en bruktbutikk. Kanskje jeg føler pulsen slår litt fortere når jeg ser noen som har rabatt på marimekkoporselen.

Men jeg liker det. Jeg gir meg hen til kopper og skåler i blankt porselen, og til vesker i skinn som lukter luksus mens de ennå er nye. Så får helle ungene slite med verdens største porselenssamling når jeg skal flytte på gamlehjem.

Bare tuller. Tar selvfølgelig med meg porselenet når jeg drar.

1