Kleppmelk

klepp

Kleppmelk, klæppmælk, bollemelk. Den ultimate nord-norske comfort food. Som en klem i matform. Nydelige, kleimete melboller i tykk, varm melk med et forførende dryss kanel på toppen. Perfekt dersom du skal invitere noen på middag. Er ungenes livrett, og gir meg alltid deilige bestemorvibber.

Kleppmelk er latterlig lett å lage, men krever full konsentrasjon fra første stund. Vi har med kokende melk å gjøre, så her kan ting fort bli svidd eller koke over. Med andre ord: sørg for at du har kjøkkenet for deg selv i tilberedningsfasen.

Lag det i dag. Da blir dagen mye bedre. Jeg lover.


Kleppmelk til 3-4 personer

1,7 l helmelk
1/2 teskje salt

2 egg
1 dl sukker
1 ts vaniljesukker
1/2 ts bakepulver
1 klype salt
2 dl melk
4,5 dl mel


Slik gjør du:

Hell 1,7 liter helmelk (ja, det må være helmelk) i en tykkbunnet kasserolle og tilsett en halv teskje salt. Dette skal kokes opp, så følg med. Rør rundt i bunnen av kasserollen og ikke la det koke over. Når melka koker skrur du ned på varmen slik at den fortsetter å småkoke/syde.

Mens melka koker opp kan du lage røra. Ta en bolle og bland to egg, en desiliter sukker, en teskje vaniljesukker, en halv teskje bakepulver, en klype salt sammen med to desiliter melk. Når dette er godt blandet rører du inn ca 4,5 desiliter mel. Dette skal ligne på en veldig tykk vaffelrøre.

Så kommer den delen der du må ha tunga rett i munnen, forming av kleppene. Bruk to spiseskjeer til å lage små klumper (på størrelse med en cherrytomat) som du slipper oppi den sydende (ikke kokende) melka. Ta opp røre med den ene skjea, og skyv den nedi melka med den andre. Slipp kleppene litt rundt omring i melka så ikke alle blir liggende oppå hverandre.

Når du er fri for røre tenker du nok at dette har blitt en eneste stor klepp som ligger og sturer nedi melka, men her er det noe magisk som skjer. Om du bare venter et par minutter, og lar kleppene sette seg litt (her er det viktig at du har lav varme på platen, ellers så svis de nederste kleppene) kan du veldig forsiktig begynne å røre i gryta. Da vil kleppene slippe taket i hverandre og flyte opp som små Kleopatraer i sitt lille melkebad.

Etter hvert som kleppene kokes kan man røre litt hardere, men ikke knus de små melbollene med for brå bevegelser. Etter ca 30 minutter vil melken ha tyknet, og kleppmelken er klar for servering.

Herligheten serveres i en dyp tallerken, til middag (litt på samme måte som risengrynsgrøt), med et dryss kanel og eventuelt litt ekstra sukker.

Lykke til!

0

Fjellfolk.

IMG_1561_1024

Jeg kommer fra Hammerfest og har aldri vært spesielt glad i trær eller annen vegetasjon. Jeg liker stein, fjell og hav. Og dette kinderegget av fordelaktige egenskaper flommer Tromsø over med. Heldigvis.

Men ikke alle har fjell å lene seg på når livet butter imot! Jeg tør ikke tenke på hvilke deprimerende tilstander dansker og nederlendere lever med. (Om en ikke har fjell kan ei god vidde funke, men fjell+hav er en uslåelig kombinasjon spør du meg!)

Skulle du ha ei kjip uke (og kanskje du mangler fjell) har jeg noen oppmuntrende tips:

  • Se opp og ut. Helst på noen fjell.
  • Spis yoghurtis med nøttestrø.
  • Bak et brød.
  • Se kampen om tilværelsen på NRK.
  • Lytt til måkene. (Veldig vanskelig å unngå i Tromsø.)
  • Lengt tilbake til NYC og denne sjappa.
  • Ligg i en armkrok. <3
  • Drøm om ei ny veske.
  • Rydd i sysakene. (True story. Rydda på syrommet denne uka.)
  • Spis fisk. (Med thai-vri!)
  • Sykle en tur med en podcast på øret.
  • Gled deg til å gå i tog 1. mai.

Alt dette fikk meg i godt humør denne uken. Og snille Hjartesmil har nevnt meg på bloggen sin. Takk.

 

 

4

Vår her i byen.

blomster

Jeg var i Oslo denne uken. Der blomstret tærne, fuglene kvitret og kommunale blomsterbed var fylt med struttende påskeliljer, stemor og tulipaner. Jeg ble provosert. Nordlendinger burde hatt reiseforbud sørover i april. Mens jeg satt og spiste en is i solveggen i lunsjpausen var det nysnø hjemme. Seriøst.

Jeg så folk i shorts foran Stortinget, og på trikken så jeg flere i flip-flops. Osloværingene hadde allerede inntatt parker og plener, og valset rundt i florlette gevanter som om det var helt normalt. I Tromsø har jeg ikke pakka bort vinterklærne ennå – med god grunn!

Men vi har vår vi òg. Vi har hestehov, som dukker opp på de mest uskjønne steder. Vi har bare veier, tinesne* og lys til langt på kveld. Vi har måkeskrik, verdens beste reker og brøytebilen tar snart sommerferie.

hestehov.

Tror ikke snøen har gitt seg helt ennå. Men reinkalvria* er nok ikke langt unna. Imens nyter vi våren i Tromsø. Jeg har på vårjakke, og ungene har på sommerlue og sommervotter (som er helt vanlige klesplagg i en nord-norsk barnegarderobe).

Og når vi kikker opp fra asfalten med all strøsanda fra i vinter ser vi alle de gnistrende, snødekte fjellene om omringer øya vår. Og det er vår!

vår ivar aasens.

Vi trenger ikke rosablomstrende trær og flipflop-vær. Vi har også vår. Og Halvdan. Og no kom Hurtigruta.

Fin lørdag!

*tinesne og reinkalvria: Snø som faller på vårparten. Tinesnø fordi den liksom skal tine den snøen som allerede ligger her. Reinkalvrie fordi reinen gjerne kalver på denne snøen, og dermed får den nyfødte reinkalven et rent sted å ligge når den er helt ny i livet.

8